Tenkte jeg skulle driste meg med et forsøk på å skrive ut frustrasjon, blir på norsk, ettersom mine svenskunnskaper kun holder seg til snakking.

Jeg har lykken av å ha gikt samt fibro og en del andre småting, en av disse småtingene, skulle vise seg og bli en ganske stor ting. Jeg har lavt stoffskifte, og når jeg kom til Sverige ble jeg satt på levaxin, noe som hjalp meg en hel masse, dosen ble testet og økt, til det ble rett dose i følge legen.

Så i februar skjedde det noe. jeg fikk hjerteklapp, vondt i musklene mine på venstre side, trodde jo nesten jeg fikk hjerteinfarkt, men det gikk over. Endte på Akuten rett ved der jeg bor noen dager etter ettersom foten min føltes som om den sovnet hele tiden. Ble sendt hjem igjen med "Det er bare musklene dine, og en nerve som er litt i klem"

Jeg tenke jo at de viste hva de snakket om, og lot det være med det. Så gikk det noen måneder, og i Mai, var symptomene der igjen. Denne gangen værre. Hjerteklapp, muskelsmerter. Inn på Akuten, og samme beskjeden.. muskler, bare muskler, gå hjem og slapp av. Mai kom og gikk, Juni kom, 2 nye besøk på akkutten. Til slutt, på det 4 besøket med de samme symptomene spurte legen: "Går du på medisiner?" Joda sa jeg, og forklarte hva jeg gikk på og dosen. Legen så på meg, og rista på hodet. "Nei, den dosen kan du ikke ha" sa hun, og jeg fikk vite at det var kun 2 høyere doser enn den jeg gikk på, og så høye doser ble gitt til de som ikke hadde skjoldbruskkjertelen lenger.

Blodprøver ble tatt denne gangen, og min fastlege ringte til meg og gav meg svaret. Jeg gikk på for høy dose. Har nok gjort det i da et halvt års tid. Fikk nye medisiner av en meget flau lege, lavere dose, med beskjed om at jeg skulle testes på nytt om to måneder. Tenke at endelig var alt over, så feil jeg skulle ta der.

Hjertebanken ble bedre, men så kom alt det andre. Ømme kinn, sviende kinn, vondt i nakken, vondt i hue, tett i halsen, bortdommnande i halsen, tett i brystet, panikk angst, uro, stress, vonde ledd etc etc etc

Jeg fikk mid 5'te besøk hos Akuten I ljusdal, Svimmel og redd for at hele halsen skulle kollapse og jeg ikke skulle få puste, og for første gangen der oppe fikk jeg en lege som hørte på meg. De testet, tittet nedi halsen, trykket og ordnet. For første gangen på alle besøkene hentet hun min pasientfil og sjekket. Da fikk jeg vite det av henne. Alle de symptomene jeg har, og har hatt, er kun hormoner, hormoner som lager problemer for resten av kroppen, ettersom den nå prøver komme seg i balanse igjen. Så jeg kan regne med ut denne uka, før jeg kan regne med mye forbedring. Takk for at man har venner som passer på en og hjelper en når man trenger det.

Morro mitt i å skulle flytte tilbake til Norge igjen. Takket være gode venner har jeg faktisk nesten pakket alt jeg trenger, bare det som skal pakkes ned reisedagen igjen

Det som er skummelt her.. er at jeg ble avvist med muskler. Tenkt om det hadde gått værre, tenk om, mot all formodning, jeg aldri blir ordentlig bra igjen. Alt de hadde trengt å gjøre var å titte på min pasient fil, og matcha symptomene med den medisinen jeg går på.

Nå håper jeg at jeg skal bli bedre snart, og at jeg kan få igjen energien min, før jeg skal på min første arbeidsdag på ny jobb.

(Og jah, det er godt og bare få skrevet det ned et sted)